Den underliggende tanken for denne politikken, ofte kalt New Public Management, er at privat sektor med sine bedriftsøkonomiske prinsipper drives bedre, mer effektivt og lønnsomt enn offentlig sektor. Statlig forvaltning skal derfor kopiere disse bedriftsøkonomiske prinsippene fra privat sektor. En rekke av det offentliges oppgaver, som kraftforsyning, samferdsel, posten og helse ble i løpet av 1990-tallet privatisert og omsatt i et marked med konkurranse. De statlige selskapene ble skilt ut fra staten, egne selskaper ble opprettet og seinere gjort om til aksjeselskap med avsetningskrav og med de samme regnskapsreglene som i privat næringsliv. Det skulle nå tjenes penger på det som staten gjorde gratis før.
NSB er bare ett av flere selskap i det offentlige som har fått smake på markedsbaserte styringsprinsipper. Omdannelsen av NSB fra en offentlig samferdselstjeneste til et privat selskap som skal drive kommersielt, har hatt store konsekvenser for selskapet. Kun et fåtall av dagens toppledelse i NSB har jernbanefaglig bakgrunn. De enkelte oppgavene, som persontrafikk, busstrafikk, godstrafikk, eiendom og andre støttefunksjoner er skilt ut og fungerer i dag som selvstendige økonomiske enheter i et mylder av egne selskaper under NSB konsernet.

På sporet av NSB. Det som før var ett stort nasjonalt transportselskaper er i dag en lang rekke utskilte selskaper og kontraktører som legger inn anbud, utfører tjenester og sender fakturaer tilbake til NSB. Det begynte i det små. NSB ble i ulike selskaper i1996; Jernbaneverket ansvarlig for infrastrukturen, mens NSB BA fortsatte som trafikkoperatør. Godstrafikken ble videre skilt ut av NSB BA i et eget selskap, NSB Gods (seinere CargoNet). 2002 ble NSB et ordinært aksjeselskap. I tiden som fulgte ble stadig nye bestanddeler
av NSB skilt ut i egne selskaper. Verksted, eiendom, vedlikehold, billettsalg, datatjenester, servicetjenester om bord i  toget osv, ble skilt ut til egne AS med krav til inntjening. Bildet viser bare noen av selskapene som er utskilt fra NSB og som i dag opererer i jernbanesektoren. foto: Tom Henning Bratlie, Klassekampen

Økonomisk overskudd
Venstresida har fortsatt ikke kommet opp med noe annet svar på hvordan staten skal organiseres. De nye økonomiske styringsprinsippene som nå brukes i offentlig forvaltning, er i stor grad kopiert fra forretningsbasert virksomhet i privat sektor, helt i tråd med New Public Management.

 - Hovedformålet med forretningsmessig virksomhet er å oppnå resultat i form av økonomisk overskudd. Produktet er nødvendigvis ikke det viktige. I offentlig sektor er det jo motsatt. Det er produktet, for eksempel en sykehjemsplass eller en togstrekning, som er det viktige. Ikke å gå med overskudd.

Det sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark. Han har lang erfaring som offentlig tjenestemann med blant annet bakgrunn fra Finansdepartementet, rådmann i Bergen og Kristiansand og vært direktør i Kommunekreditt. Jensen mener at denne etterapingen av modeller fra det private næringslivet inn i offentlig sektor ikke har noe med modernisering a gjøre.
- Å modernisere for eksempel NSB er a sørge for investeringer i tog, skinner og bakkenett. ikke å lage et AS og ansette bankfolk til å styre etter snevre lønnsomhetsprinsipper sier han.

Dårligere kundetilbud
Kjell Næss har vært sekretær i Jernbaneforbundet i åtte år fagforbundet som organiserer de aller fleste av jernbanearbeiderne. Han mener markedsetterligningen og overfokuset på økonomisk lønnsomhet hindrer planlegging og styring med jernbanesektoren.
Fokuset på lønnsomhet er mye større enn fokuset på å løse de jernbanetekniske utfordringene vi har. Dette betyr at kundetilbudet vårt blir dårligere fordi det er økonomien som er det viktige, ikke transport med tog. Den helhetlige forståelsen for hva vi egentlig driver med blir borte, sier Næss. Den tidligere industriministeren og AP-mannen er også svært engasjert i utviklingen i jernbanen.

 - Oppflisingen Av jernbanen er utelukkende et resultat av at politikerne tror at styringsmodeller fra privat sektor egner seg også for offentlig sektor. Dette har vært totalt mislykket. Jernbanen var mye bedre før. I dag er det for mye økonomi og for lite samfunnsperspektiv i det selskapet. Her må vi ta et skritt tilbake, sier Lied.

Den gamle Arbeiderpartimannen har lite til over for dagens politiske elite.
  - Våre politikere mangler kunnskap om det de driver med. De må være i stand til å gjøre noe annet enn å sette opp økonomiske regnestykker. Mange nasjonale dumheter begås nå på grunn av dårlig politisk lederskap, sier Lied. Bjarne Jensen mener at politikernes enorme tro på markedsløsninger i offentlig sektor gjør at mål og virkemidler ikke holdes fra hverandre.
  - Hvorfor har vi i det hele tatt en offentlig sektor, spør Jensen. Jo, det er fordi mekanismene i privat sektor ikke er hensiktsmessige i forhold til å oppnå det vi ønsker. Derfor er det betenkelig at for å fornye offentlig sektor så innfører politikerne markedsmekanismer fra privat sektor, mekanismer som er årsaken til at vi har offentlig sektor i utgangspunktet, sier Jensen.

Hva koster det?
Den Rødgrønne regjeringen har ikke bidratt til noe systemskifte. Regnskapsprinsippene fra privat næringsliv, som blant annet uskilte selskap som NSB må bruke, skal nå også tas i bruk i selve forvaltningen, men uten noen utskilling av virksomheten. Det man i Prinsippet gjør er å innføre markedsbaserte regnskapskriterier fra privat næringsliv til å regne ut effektiviseringspotensialet i offentlig sektor.
Dette blir framstilt som at systemet skal synliggjøre ”hva det koster”. Fanny Voldnes i Næringspolitisk avdeling i LO synes dette er svært misvisende.
  - Her synliggjøres usikre og beregnede størrelser og ikke hva bevilgede penger blir brukt til. Det nye er at man måler noe som ikke er blitt målt i offentlig sektor, nemlig lønnsomhet og avkastning på investert kapital. Dette systemet er en forretningshybrid som er fullstendig uegnet for offentlig sektor innenfor velferdsstaten. Hva er lønnsomhet og avkastning på investert kapital på et sjukehjem eller i et offentlig transportselskap, spør Voldnes.
  Spørsmålet som ligger til grunn er rett og slett hvor mye Norge AS er verdt. For å besvar spørsmålet benyttes et regnskapssystem for å måle lønnsomhet i offentlig sektor totalt sett, og for den enkelte statlige virksomhet. For å beregne verdien av for eksempel jernbaneskinnene til Jernbaneverket, Togsettet til NSB og bygningene til universitetene.
- Ut fra verdien av bygningene blir husleien beregnet, som sammen med andre felleskostnader blir brukt i en lønnsomhetsberegning for hvert enkelt fag på universitetet. Ved dårlig lønnsomhet eller underskudd må det kuttes. For fagområder som er viktige for samfunn og næringsliv, men med få studenter, kan dette systemet derfor overstyre politiske beslutninger, sier Voldnes.

Gigantiske tap
Problemene med denne verdifastsettingen er mange. Hvordan skal man beregne markedsverdien på et stasjonsbygg, et sjukehus eller en skinnegang? Det finnes flere eksempler på hvor feil slik verdifastsetting kan bli. En bygning ved Universitetssjukehuset Nord-Norge ble verdsatt til 23,4 millioner kroner, men ble solgt to år seinere for 600000 kroner. Tapet på 22,8 millioner kroner måtte sjukehuset dekke ved a kutte i andre kostnader.
Det enorme underskuddet i norsk helsevesen er et resultat av hvordan regnskapet settes sammen. Bygninger og utstyr får en pris ut ifra hvor mye det kunne blitt solgt for i det frie markedet. Etter at Helse Sør innførte den nye markedsbaserte regnskapsmodellen 01.01 2003 økte underskuddet med 7,5 milliarder kroner over natta. Dette underskuddet er kun regnskapsteknisk, men kuttene rammer uansett selve virksomheten. Helse Sør må dekke underskuddet ved å kutte i helsetilbudet, antallet ansatte og utstyr.

Staten dyr, private billig
Et annet eksempel på hvor galt dette kan gå finnes i NSB som bruker et tilsvarende regnskapssystem. Etter at selskapet ble utskilt og oppdelt er det i dag selskapet NSB ROM Eiendom som eier alle NSB sine eiendommer. Siden NSB nå bruker IFRS regnskapsregler (regnskapsreg1er for internasjonale konsern), må alle verdier oppgis etter markedspris. Det betyr at alle eiendommene som NSB eier, må leies ut av NSB ROM Eiendom til markedspris hvis regnskapet skal gå i null. Konsekvensen av dette er at lokaler og bygninger som eies av NSB og leies ut av NSB Eiendom for markedspriser, får en høyere pris enn bygninger utenfor NSB. Resultatet er at ROM ikke får inn leien sin, samtidig som NSBs enheter bruker større ressurser til kjøp utenfor NSB konsernet Dette brukes som et argument for at NSB Eiendom må selge fordi eiendommen går med tap.
Økonomisk rasjonalitet er slett ikke det samme som sunn fornuft. Hele denne markedstilpasningen og oppstykkingen bygger på en feilaktig oppfatning om at staten er dyr og det private er billig. For NSB blir derimot denne markedsetterligningen mye dyrere, som ineste omgang brukes som argument for ytterligere markedstilpasninger, privatiseringer og kutt i transporttilbudet til kundene, sier Næss. Jensen rister på hodet av politikernes tiltro til at det er økonomiinnsikt som fører til effektivisering. Han bruker NSB som eksempel igjen.
- NSB driver med en transporttjeneste og er en sentral del av infrastrukturen i Norge. Lederne for selskapet må ha inngående kompetanse om NSB som organisasjon og stor jernbanefaglig innsikt. Da lønnsomhetsideologien slo inn for fullt på 1990-tallet ble lederne med faglig innsikt erstattet med nye ledere som skulle modernisere selskapet med sin økonomiinnsikt. Fagkompetanse har nå blitt erstattet med av tro, på en ideologi om markedsmekanismene ogerfaringer fra privat sektor gjør godt for offentlig sektor, sier Jensen.

 - Kompetanse og lederskap er to viktige stikkord. Gjennom reformene som skulle modernisere offentlig sektor på 1990-tallet, ble faglig innsikt og kjernekompetanse et argument imot de tidligere lederne i offentlig sektor. For å modernisere offentlig sektor var det viktig å få inn nøytrale ledere, helst fra privat næringsliv fordi de hadde ingen bindinger eller egeninteresser i offentlig sektor. Da kunne reformene lettere drives igjennom.

 - Politikerne forvekslet kompetanse med egeninteresser. De satte ledere fra privat sektor uten noen som helst kompetanse på den offentlige virksomheten eller tjenesten de skulle lede. Lederne hadde kun kompetanse på økonomi. Utfallet var at private egeninteresser fikk innpass i den såkalte moderniseringen av offentlig sektor, sier Jensen.

Bonus og verdiskapning
Finn lied tordner mot ledelsesfilosofien og grådighetskulturen som dominerer blant lederne i offentlig sektor.
  - Rektoren ved Handelshøyskolen BI var for ikke lenge siden ute i Dagen Næringsliv og hevdet at lederne må ha bonuser og opsjoner for å idet hele tatt få til en verdiskapning. Dette er jo helt sjukt. Landet ble ikke bygd av bonuser. Slike ledere trenger vi overhodet ikke i offentlig sektor, sier han.
Nedbygging av offentlig sektor og fokuset på økonomikunnskap som eneste gangbare mynt, har vært en gullgruve for de ulike utrednings- og analysebyråene. Økonomistyring, mål og resultatstyring har blitt Lottogevinster for disse selskapene. I 2002 brukte staten 2,4 milliarder kroner på konsulenttjenester, i 2007 hadde dette beløpet doblet seg til 4,4 milliarder kroner. Åtte statlige selskap brukte mye mer penger på konsulentselskaper enn på lønn til egne ansatte. Jernbaneverket var en av disse.
  Konsulentbyråene er for eksempel hardt til stede i utredningene om høyhastighetstog. Økonomiargumentet slår i hjel alle andre argumenter. Politikernes ønske, befolkningens flertall eller miljøgevinstene har lite å si kampen mot økonomiske modeller som skal fortelle hvor mye høyhastighetstogene vil koste. Politikerne har gitt sin makt til utregnerne i konsulentbyråene.

Ledertyper
Jensen mener denne høye pengebruken henger sammen med den nye typen ledere som dominerer i offentlig forvaltning.
- Mange av lederne av lederne i det offentlige har en mistillit til egne ansatte og deres evne til å bruke egen kompetanse. Lederne før hadde mye kontakt med grasrota i offentlig sektor. Nå er de nye lederne mer opptatt av effektivitet. Spørsmålet er hvorfor det er analysebyråer som skal si noe om dette. Er det Econ eller de ansatte i NSB som vet mest om hvordan dette eventuelt kan gjøres, spør Jensen.
Næss er enig. Han mener at AS-ifiseringen har fratatt både politikerne og ansatte i NSB innflytelsen over utviklingen i selskapet.

 - NSB har et stort potensial. Tenk på hva et høyhastighetstog mellom de store byene i Norge og Stockholm eller Göteborg med internett om bord, møterom og strømuttak kan bety for regionsutviklinga i Norge. De større byene i Norge vil kunne få et helt annet omland for næringsutvikling. Det ville vært god distriktspolitikk. Så lenge investeringer bokføres som utgifter kommer dett ikke til å skje, sier Næss.

 Lied mener økonomifokuset ødelegger samfunnsperspektivet.
  - Økonomene har fullstendig ødelagt måten å tenke politikk på. Tenk på Bergensbanen. Fattig-Norge brukte mer enn ett statsbudsjett på å legge skinner mellom Oslo og Bergen på begynnelsen av forrige århundre. Nå har vi ikke råd til å bruke 10 prosent av statsbudsjettet på høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo.
Dette er vanvittig og det må snu.