De fleste får lavere pensjon

av Harald Engelstad (1)

(1.1) Pensjonsreformen vil ikke gi høyere men lavere pensjon for flertallet i fremtiden i forhold til dagens regler. Det er innføringen av alleårsregel, avkortningssystemet med delingstall og levealderjustering, samt forventet svakere regulering av løpende pensjoner, som vil gi det store flertallet lavere pensjoner i forhold til dagens pensjonsregler.

Myndighetene har bidratt til å skape et slags trusselbilde omkring våre fremtidige folketrygd-pensjoner. Ved hjelp av tvilsomme analyser er folk blitt forledet til å tro at Statens pensjons-utgifter øker med galopperende fart, bl.a. fordi folk slutter for tidlig. Fortsetter det slik går Norge på dunken om 50 år. Derfor må vi redusere folketrygdpensjonene. Til tross for at alle vil bli berørt av Pensjonsreformen, og de fleste på en negativ måte, har myndighetene greid å holde den utenfor Stortingsvalg. Folket skal ikke få uttale seg om så viktige spørsmål. Landets politiske ledere har greid å berolige befolkningen ved å si offentlig at Pensjonsreformen er ”enklere” og ”mer rettferdig” enn det vi har i dag og at ”alle vil komme bedre ut” samtidig som hovedformålet er å redusere statens pensjonsutgifter med 20%!

Bløff!

Dette er stor statsmanns-kunst. Men det er og forblir en bløff – nærmest et folkebedrageri. De faktiske forhold er at Norges utbetalinger til folketrygdpensjoner er forholdsvis beskjedne sammenliknet med andre land, og i forhold til vår økonomi, mens statens inntekter er galopperende. Vi har de beste forutsetninger av alle land til å innfri våre økende pensjonsforpliktelser både i dag og i fremtiden. En imponerende andel av befolkningen er i arbeid og nordmenn jobber lengre enn de fleste, og folketrygdpensjonene er for lave – ikke for høye. Pensjonsreformen vil fungere ekstremt usosialt og reglene er mer kompliserte enn dagens system. Etter å ha lest alle utredningene om Pensjonsreformen siden 2004 (1.300 sider) presenterer jeg her mine kom-mentarer og begrunner hvorfor Pensjonsreformen er på ville veier. Den er bygget på en bærekraftig politisk retorikk, men er ikke sosialpolitisk bærekraftig på lengre sikt. (Du kan finne mitt private forslag til en ”Forbedret folketrygd” på samme hjemmeside).

Flertallet får lavere pensjoner enn i dag

Det største problemet med dagens folketrygd, er at pensjonene er for lave i forhold til den fulltidsinntekten folk har hatt som yrkesaktive, og i forhold til landets gode økonomi. Dette gjelder spesielt de som er mest avhengig av Folketrygden, dvs de som ikke har eller bare har beskjedne tjenestepensjoner. Innføringen av OTP (obligatorisk tjenestepensjon) vil først om 20-30 år gi noenlunde utslag, og de fleste vil få meget beskjedne OTP-pensjoner. Selv for det store flertallet av de som i dag har gode tjenestepensjoner er folketrygden den desidert viktigste inntektskilden i pensjonistlivet. Det vil den fortsatt være i overskuelig fremtid. Det er derfor langt viktigere å forsvare dagens folketrygd og videreutvikle den, fremfor å satse på økt tjenestepensjon.

Alleårsregelen

Alleårsregelen vil kun være gunstig for den som har full stilling i alle år, og som aller helst begynner med en topplønn og beholder den til pensjonering etter 43 til 50 års arbeid. Det er få som vil greie det i fremtiden. Nesten alle har varierende inntekter gjennom livet, og de aller fleste har sine høyeste arbeidsinntekter når de er på topp rundt midten av yrkeslivet. De aller fleste vinner derfor i dag på besteårsregelen – både kvinner og menn. Bare noen få vil vinne på alleårsregelen i framtiden. Det burde være enkelt å forstå at det er mye vanskeligere å oppnå et høyt gjennomsnittstall av 40 til 45 år enn av de 20 beste. Spesielt vil de tape som enten har opphold i arbeidslivet og eller som prioriterer barn og familieliv og jobber deltid, eller tar etterutdanning.

Noen må utføre de flere hundre tusen krevende deltidsjobbene vi har. I praksis betyr det at det er særlig kvinner som vil tape på alleårsregelen.