Større ulikhet, mer ugjennomtrengelig

av Harald Engelstad (6)

Pensjonsreformen øker sosiale forskjeller, og gjør pensjonsområdet enda mer komplisert. Når det gjelder systemet med avkortning og å holde delingstallet fra levealderjustering, kan selv ekspertene gå i ball.

Pensjonsreformen vil øke forskjellene fremfor å virke sosialt utjevnende
Dagens folketrygd virker utjevnende. Det er bare en forskjell på litt over 2 ganger mellom lavest pensjonsytelse – 119.800 kr for enslig minstepensjonist til 263.200 kr for enslig som har oppnådd maksimale poeng (7,00) og som er født etter 1970. Pensjonsreformen vil gi flere lavere pensjon enn i dag, mens de ressurssterke som har vesentlig bedre forutsetninger for å kunne jobbe lengre kan oppnå godt over 300.000 kr i pensjon. Det er ikke noe galt i at høytlønte får høyere pensjon enn i dag, men i praksis vil det være de ressurssvake som i framtiden vil være med å finansiere de høyere pensjonene for mer ressurssterke. Dette er stikk i strid med den sosialpolitikk vår velferdsmodell har vært tuftet på.

Mer komplisert

Pensjonsreformen gjør pensjonsområdet enda mer komplisert.
Dagens pensjonssystem med folketrygd, tjenestepensjoner og AFP er forholdsvis komplisert, men det fungerer på en måte, og byråkratiet greier å administrere det. For publikum er det ikke lett å forstå systemet. Myndighetene påstår at det nye systemet er ”enklere” Det er en bløff. Regelverket for den foreslåtte alderspensjonen, tidligpensjonen, uførestønaden og de reglene det nå snekres på for AFP, vil gjøre dette fagområdet enda mer komplisert.

Det er bare de som jobber til 67 år som vil få noe enklere regler enn i dag, vel og merke om de har tjent minst 4,5G inntekt i dag (ca 300.000) kr i minst 40 år. Alle andre må forholde seg til merkompliserte regler for avkortning av garantipensjon mot inntektspensjon for alle som skal ha garantipensjon. Og dem blir det mange av. Det er enda mer kompliserte regler for avkortning av pensjonen med delingstall for det store flertall som kommer til å slutte før 67 år. Her er reglene så kompliserte at byråkratene ikke en gang selv greier å forklare på forståelig norsk hvorfor for eksempel avkortningen for en som tar ut tidligpensjon fra 62 år absolutt må ligge på ca 31% av full pensjon fra 67 år. Det vil bli spesielt komplisert å forklare reglene til en som tar ut delvis alderspensjon fra 62 år, og som skal ha en type avkortning på første uttaket, to forskjellige reguleringer av henholdsvis det han fortsatt tjener opp og den pensjonen han tar ut, samt nytt delingstall på det han tar ut for eksempel som 65 eller 66-åring.

Er personen riktig heldig har delingstallet økt i mellomtiden. Dette er galemathias igjen. Det vil ikke være mulig for systemet og forklare disse reglene. Det vil dermed gå på rettsikkerheten løs. Dagens regelverk er mye enklere sammenliknet med disse forslagene. I tillegg vil vi måtte slite med overgangsregler som gjør det hele enda mer uhåndterlig spesielt for administrasjonen.

Stakkars byråkrater

Undertegnede vil ikke legge skjul på at jeg har brukt et par år på å trenge inn i systemet med avkortning og å holde delingstallet fra levealderjustering. Jeg skjemmes ikke for å innrømme at jeg synes begge deler er vanskelige og har misforstått reglene flere ganger. Enda verre blir det når AFP, uførepensjon og etterlattepensjon må endres og tilpasses Pensjonsreformen. Spesielt komplisert blir det når offentlige tjenestepensjoner skal tilpasses. Jeg spår at det kommer til å bli særlig komplisert når bruttogarantien skal tilpasses og Samordningsloven skal endres. Det apparatet som skal praktisere dette nye og endrede regelverket har all min sympati. Dette blir en håpløs jobb. Og alt dette bare for at en håndfull politikere skal få vise politisk handlekraft og demonstrere at de er herre over situasjonen.