Forslag til bedre folketrygd 1

Slik kan folketrygden forbedres

av pensjonsrådgiver Harald Engelstad

Hvordan få folketrygd, endret AFP – og tilpasset tjenestepensjon til å henge på greip? Forslagene til nytt pensjonssystem er dårlig håndverk og ganske ubrukelige i forhold til de behov befolkningen har for pensjoner i fremtiden.

Undertegnede har arbeidet med pensjoner i over 20 år, og er godt kjent med dagens regelverk for folketrygdpensjoner, AFP, offentlige og private tjenestepensjoner. Årlig beregner jeg pensjonene for nærmere tusen 60-åringer på seniorkurs over hele landet. De får vite hvordan de kommer ut brutto og netto etter alternative pensjoneringsmåter, før de bestemmer seg om de skal slutte helt, trappe ned på deltid eller fortsette i full jobb. Med denne bakgrunn har jeg gode forutsetninger for å vurdere både sterke og svake sider ved dagens regelverk, og hvordan de mange nye forslag på pensjonsregler vil virke på Ola og Karis pensjonistøkonomi. Etter å ha lest utredningene som myndighetene har laget om Pensjonsreformen fra 2001 (ca 1.300 sider), har jeg kommet til følgende konklusjon: Forslagene til nytt pensjonssystem er dårlig håndverk og ganske ubrukelige i forhold til de behov befolkningen har for pensjoner i fremtiden.

Pensjonsreformen

Hovedproblemet med dagens folketrygd er ikke at den presser norsk økonomi eller at folk får for høye pensjoner, men at folketrygdpensjonene for de fleste er for lave, spesielt for de grupper som er mest avhengige av folketrygden. Pensjonsreformens regler vil føre til Staten blir enda rikere og at de fleste vil få enda lavere pensjoner enn etter dagens regler, fordi de nye reglene forutsetter at folk må jobbe lengre enn i dag. Ettersom vi vet nok om hvem som jobber lenge og hvem som slutter tidlig, er Pensjonsreformen i sin form ekstremt usosial og vil øke forskjellene blant pensjonister. Dessuten er det nye systemet alt for komplisert, langt mer komplisert enn dagens regler. Myndighetenes omkalfatring på hele pensjonssystemet fører til at hele pensjonsområdet nå er i ferd med å bli hivd ut i en hengemyr som det vil være meget vanskelig å komme ut av. Denne viktige sosiale reform er for øvrig blitt behandlet på en udemokratisk måte, ved at beslutningstakerne har greid å holde hele reformen utenfor Stortingsvalg. Beslutningstakerne mener åpenbart at pensjoner er for viktig til at vanlige folk skal få si sin mening om reformen.

Staten bruker for lite penger på pensjoner

Myndighetene har greid å få nordmenn flest til å tro at vi bruker for mye penger på pensjoner, at vi ikke har råd til å opprettholde dagens folketrygd, og at om vi ikke alt nå begynner å stramme inn, går Norge på dunken om 40-50 år. Dette er mer politisk propaganda enn fakta. Det er i beste fall spekulasjoner og påstander om fremtiden. Faktisk bruker den norske staten forholdsvis lite penger på nasjonale pensjoner i forhold til de aller fleste land vi kan sammenlikne oss med. Økningen i statens pensjonsutgifter er forholdsvis beskjedne i forhold til statens galopperende inntekter. Den økningen av brutto pensjonsutgifter vi får i fremtiden vil sikkert bli stor. Men det er ingen ulykke for landet om vi eventuelt skulle komme på topp i Europa mht statlige pensjonsutgifter. Norge er trolig det land i verden som har best forutsetninger for å greie sine pensjonsforpliktelser. Staten har greid en tredobling av brutto pensjonsutgifter de siste 40 år uten at norsk økonomi har merket det – annet enn at landets økonomi er sterkere enn noen gang i norsk historie. Da bør vi ikke la oss skremme av en dobling eller tredobling de neste 40 år. Det er over dobbelt så mange over 67 år i dag enn for 50 år siden, og forholdstallet mellom såkalte ”yrkesaktive” og ”pensjonister” er kraftig redusert – uten at dette har hatt noen som helst betydning for norsk økonomi. Vi burde heller humre litt mer over sosialøkonomene som har laget regnestykker om hvor høyt skattetrykket vil bli for våre arme barn og barnebarn 40 år fram i tid om vi fortsetter med dagens regler, mens de ikke er så opptatt av å forklare hvordan vi har greid tredoblingen av pensjonskostnadene de siste 40 år, uten at skattetrykket har økt og folk har mer penger mellom hendene enn noen gang før. Har noen påtruffet han som i dag springer rundt og sier ”Jeg vil ikke betale mer skatt fordi det er blitt dobbelt så mange pensjonister de siste 50 år?”

Norge bruker for lite penger på folketrygdpensjoner i forhold til statens økonomi. Om vi skal endre vårt pensjonssystem bør vi begynne i riktig ende. Vi bør øke pensjonene til de som er mest avhengig av den, slik at også pensjonistene får delta i den økonomiske veksten Norge har. Vi bør også øke folketrygdpensjonene litt ekstra for de som greier å jobbe lengre enn vanlig. Men dette må ikke gjøres på bekostning av de som ikke kan jobbe lenge. Det er minst like viktig å sikre at de som av forskjellige grunner ikke kan eller ikke ønsker å jobbe lengre enn normalt, får en pensjon som i alle fall ikke skal være lavere enn de lave pensjonene folk har krav på i dag.

Det er ingen i dag som med rimelig sikkerhet kan forutsi norsk økonomi 50 år fram i tid. Men vi vet at vi har to forhold som gjør det mulig å regulere utviklingen. For det første har landet verdens største pensjonsfond. Vi har allerede mellom ¼ og 1/3 av nødvendige pensjonskostnader ”på bok” for den overskuelige framtid. Ingen andre land i verden har det. Da burde vi greie langt større pensjonskostnader i fremtiden når vi de siste 40 år har greid en tredobling uten fond! For det andre er det en form for ”lureri” å fremstille pensjonistene som en utgiftspost. Pensjonistene har betalt skatt og avgifter i et langt yrkesliv, og fortsetter med å finansiere sine pensjoner gjennom skatt og avgifter. Pensjonistene er blitt meget solide skattebetalere, og betaler en stadig større del av sine pensjoner tilbake til samfunnet og utgjør et stadig viktigere skattegrunnlag.

Videreutvikling av folketrygden

Undertegnede tillater seg med dette å legge fram et privat forslag til videreutvikling av folketrygden og tjenestepensjonssystemet. Forslaget ”Forbedret folketrygd” bygger på følgende forutsetninger: 1. Norge har økonomi til å greie både dagens pensjonsforpliktelser og en viss økning av pensjonsytelsene i overskuelig fremtid. 2. Folketrygdpensjonene er i dag gjennomgående for lave og bør økes gradvis i takt med norsk økonomis utvikling. Spesielt utsatte grupper må få høyere pensjonsytelser. 3. Endring av pensjonsreglene må sikre at de som slutter tidlig ikke må få lavere pensjoner enn det dagens regler gir. 4. Endring av pensjonsreglene må sikre at de som jobber lengre enn vanlig bør premieres med noe høyere pensjoner enn de som slutter tidlig. 5. Kvinners pensjonsrettigheter må styrkes spesielt.

Sammendrag av forslagene i ”Forbedret folketrygd”

A. Pensjonsalder 65 år.
Pensjonsalderen i folketrygden reduseres fra 67 til 65 år fra 2010. Alle har rett på alderspensjon fra måneden etter fylte 65 år, uten noen form for avkortning og med opptjening ved denne alder. Også minstepensjonene utbetales fra 65 år.

B. Alderspensjon
Dagens opptjeningsregler i folketrygden med grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og besteårsregelen beholdes med følgende utvidelser:

• - Særtillegget for enslige økes til 100% av G, (fra dagens 79,33%)
• - Særtillegget for gifte og samboende økes til 75% av G (fra dagens 74%)
• - Særtillegget for gifte/samboende, begge er minstepensjonister, økes til 85% (fra 79,33%)
• - Opptjeningstaket for tilleggspensjon på 40/40 oppheves. Man fortsetter å tjene opp 1/40 for hvert år man har arbeidsinntekt (over 1G) uten øvre tak.
• - Fra 62 år gis et seniortillegg på 1/40 pr arbeidsår, dvs man får 2/40 fra det 62. år.
• - Ingen avkortning av alderspensjon mot andre arbeidsinntekter fra 65 år.
• - Fribeløpet for ektefelletillegget settes til minstepensjon for ektepar.

C. Uførepensjon
Dagens opptjeningsregler beholdes med følgende endringer:
- Uføre etter fylte 25 men før 55 år godskrives poengår til 65 år, maks 40/40
- Uføre etter 55 år godskrives poengår til 62 år, maks 40/40
- Uførepensjonen endres til alderspensjon fra 65 år med samme pensjonsbeløp.
- Summen av uførepensjon og forsørgingstillegg kan maks utgjøre 90% av tidl. inntekt.

D. Pensjon til gjenlevende (etterlattepensjon)
Dagens opptjeningsregler beholdes med følgende endringer
- Tilleggspensjonen før 67 år beregnes som 66% av avdødes tilleggspensjon
- Det settes et tak på etterlattepensjon etter 67 år på 3,5G

E. Regulering av G
Grunnbeløpet reguleres etter forhandlinger som i dag med følgende rammer:
- Grunnbeløpet skal i hovedsak reguleres etter lønns- og prisutviklingen, men skal i perioder med svak lønnsutvikling minst tilsvare prisutviklingen.

F. Særskilte tiltak overfor skilte kvinner

• - Kvinner som blir skilt i moden alder etter langvarig ekteskap og som har vært hjemmearbeidende uten rett til omsorgspoeng, bør sikres overgangsstønad eller pensjon tilsvarende etterlattepensjon som for gifte. Ordningen bør gis tilbakevirkende kraft fra 1967.
• - Alderspensjonen beregnes som for enker.

G. Særskilte tiltak for kvinner som avler flere enn to barn - barnepoeng
- Kvinner med norsk statsborgerskap og som avler flere enn 2 barn i Norge (som medlem av folketrygden) bør fra 65 år få alderspensjonen økt tilsvarende verdien av et halvt pensjonspoeng regnet etter 40/40 for hvert barn fra og med tredje levendefødte barn. Det settes et tak på summen av egenopptjente pensjonspoeng og barnepoeng på 6,00. Ordningen bør innføres gradvis med tilbakevirkende kraft fra 1967, først for kvinner over 67 år.

H. Tilpasning av AFP (avtalefestet pensjon)

AFP beholdes med dagens regler men med følgende endringer:

• - AFP utbetales som i dag fra 62 år, men kun til 65 år, da man tar ut alderspensjon fra folketrygden med samme pensjonsbeløp (ekskl. AFP-tillegget).
• - Opptjeningstiden for tilleggspensjon opphører ved uttak av AFP.

I. Tilpasning av offentlige tjenestepensjoner
Dagens regler for offentlige tjenestepensjoner med bruttogarantien, pensjonsnivå, overføringsavtalen og samordning med folketrygden beholdes men med følgende tilpasninger:

• - Pensjonsalderen i offentlige tjenestepensjoner endres til 65 år
• - Bruttogarantien gjelder fra 65 år med tvungen samordning fra denne alder når alderspensjon fra folketrygden utbetales.
• - Offentlig ansatte som står i stilling etter fylte 65 år tjener opp 1/30 økt pensjon for hvert år – uten opptjeningstak.
• - Seniortillegget fra folketrygden fra 62 år holdes utenfor samordningen
• - Uførepensjon utbetales til 65 år.
• - Fremtidig medlemskapstid ved uførhet regnes fram til maks 65 år.
• - Samordningsfradraget for grunnpensjon endres fra 75 til 85% av G
• J. Tilpasning av private tjenestepensjoner med ytelsesordning.
  Dagens regler for private ytelsesordninger (LOF) beholdes men med følgende tilpasninger:
• - Pensjonsalderen i foretakspensjonsordninger endres til 65 år.
• - Premieinnbetalingen må endres aktuarielt etter ny opptjeningsbrøk.
• - Opptjeningen med premieinnbetaling og eventuelle egenandeler fortsetter for de som står i stilling etter 65 år, og øker pensjonen med 1/30 hvert år.
• - Seniortillegget fra folketrygden fra 62 holdes utenfor ”beregnet folketrygd”
• - Opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen settes til 30 år for alle ordninger.
• - Grunnpensjon for gifte bør bli standard i ”beregnet folketrygd”
• - Uførepensjon utbetales til 65 år da den endres til alderspensjon.
• - Tvungen regulering av pensjonsgrunnlaget i uføreperioden.
• - Fremtidig medlemskapstid ved uførhet regnes fram til maks 65 år.
• - Attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad likestilles. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen utbetales først når folketrygdens uførepensjon utbetales – som i offentlig sektor.
• - Regulering av løpende pensjoner skal minst tilsvare prisutviklingen.

K. Tilpasning av private tjenestepensjoner med innskuddsordning
Dagens regler (LOI) beholdes men med følgende tilpasninger:

• - Pensjonsalderen i innskuddspensjonsordninger endres til 65 år.
• - Innskuddene fra arbeidsgiver og eventuelle innskudd fra ansatte fortsetter for de som står i stilling etter 65 år.

les mer>>